Natt til Lørdag skulle vi reise fra Betania Spangereid ca halv 3. Vi kjørte minibuss til Stavanger. Det var mye snakking, musikk og bråk i bussen på vei bort, selv om det var midt på natten. Folket gledet seg til å reise til Romania. Da vi kom til Sola flyplass fikk jeg sagt hade til pappa, som kjørte bussen for oss. Deretter gikk alle inn på flyplassen i stilte seg i kø for å sjekke inn koffertene. Det var stressende når vi var 16 stk. som skulle sjekke inn koffertene, og de ropte bare opp navnene våre, og vi måtte komme oss gjennom resten av gjengen med kofferten vår. Vi hadde 5 ekstra kofferter med oss, de var fylt med tøy til barna på Hope senteret. Flyturen gikk først til Oslo/Grademoen, og så til Danmark/København. Der fikk vi i oss litt mat, og var deretter klare til å resie videre til Romania. Mens vi satt og ventet på flyet (som var litt forsinket) begynte noen å spille kort, jeg begynte selvfølgelig å stikke og Elin stresset med å tenke på at Brad og de måtte finne ut at flyet var forsinket.

På flyet fra Danmark til Romania var det mange som fant ut at det var på tide å sove litt. En av dem var Elin.

Det var flere som greide å sove på dette flyet. Da vi landet i Bucuresti/Romania ble det mye stess med koffertene. Vi fant ikke kofferten til Maria, den var ikke kommet til Romania, og var sikkert fortsatt i Danmark eller Oslo. Så det ble litt mye frustrasjon og stress på flyplassen der. Men etterhvert fikk vi gått videre og Maria kunne bruke noen penger på å kjøpe det nødvendigste, og få det igjen når hun kom hjem (av forsikringsselskapet) Når vi kom ut der alle folkene står å tar imot folk, ble vi møtt av Brad, Aurel (som er gift med dattera til Brad) Og Reinhart. De hjalp oss med koffertene ut til bildene. Vi kjørte først til et kjøpesenter der Maria kunne kjøpe ting hun trengte, mens vi andre bare kikket litt og Kjøpte starbucks.

Her er Thea og Kristine fordøyde med en Starbucks hver, og litt trøtte ansikter. mmm, deilig med litt Kaffe etter en lang reise. Når vi var feridge på kjøpesenter kjørte vi i ca to timer for å komme til der vi skulle være, Calarasi. Der kom det en gutt (Elisei) på i bussen jeg satt i, som skulle hjelpe å bære koffertene våre opp der vi skulle sove, men ingen var våkne nok til å hilse ordentlig på han. Når vi kom til leiligheten vi skulle sove i var det egentlig bare å legge seg under dyna og sove, og se fram til dagene vi hadde foran oss i Romania.

– åse lene