Dag 6. 21.04.11

Hjemreisen.

Før vi reiste gikk vi innom hopesenteret. Var litt med ungene og måtte til slutt si hade.

Og vi hadde en 2 timers tur foran oss, men ble selvfølgelig litt lengre siden det var kø. Og når vi kom til flyplassen var det bare mye stress, siden vi hadde sett feil på flyreisen. Flyet gikk kvart iver 2, og vi kom til flyplassen kvert på 2. så vi var veldig stresset. Men vi kom oss trygt på flyet, og tok det til København. Der spiste vi og handlet litt. Etter 4-5 timer gikk turen videre til Stavanger. Der ble vi hentet i minibuss og var hjemme etter 3 timer. Vi savner Romania!

– åse lene

Dag 5. 20.04.11

Det var nok en tidlig dag, og turen gikk tim Hope senteret. Der skulle vi dele ut sekker, der det var tegnebøker, tegnesaker og masse gøy oppi. Vi delte ut og alle ungene ble kjempe fornøyde. Det var sånn at de nesten ikke turte å åpne sekken en gang, så det var litt morsomt å se på. Dere skal få se bilder av alle som var med dele ut hver sin sekk.

Etter at vi hadde delt ut alle sekkene, satt vi oss i ring og lekte med de. Utrolig gøy. Etter en stund kom det mange folk til hope senteret. Det var familien til alle som gikk der, vi skulle ha felles løns/middag der. Så det ble fylt opp og alle satt og spiste. Vi snakket og sang.

Etter at vi var ferdig på hope senteret kjørte vi til Chiselet. Der delte gikk vi runt og besøkte familier, og hørte hvordan de hadde det og hva de trengte av tøy. Så gikk vi å fant noe av det de manglet. Jeg var i en gruppe der vi besøkte en familie som på 4. Det var mor, kjæreste, datter og bestemor. Datteren hadde schizofreni, det er en psykisk lidelse. Og moren hadde reist til Spania for å plukke jordbær og tjene penger til familien. Så de var i en veldig vanskelig situasjon. Jeg syntes det var veldig spennende og høre hvordan de hadde det og sånn. Når vi var ferdig med å dele ut tøy for dagen, så gikk vi til Nico sitt hus. Der fikk vi servert middag, som damene i huset og noen til hadde holdt på å lagd i hele dag. Så her var det ikke bare en time, så var middagen ferdig. Vi fikk servert kålrulletter og mer til. Det var hvertfall veldig godt.

Det ble en sein kveld, og vi skulle tidlig opp neste morgen også. så det var bare rett hjem å legge seg.

– åse lene

Dag 4. 19.04.11

I dag var det enda en tidlig dag, og vi gjorde oss klar til å gå på hope senteret og etter det skulle turen gå videre til Bucuresti, der vi skulle besøke palasset til Ceausescu.

Når vi kom til hope senteret var alle ungene der og de var i full gang med å gjøre ting. Ungene fikk ett kokt egg hver og fikk hver sin hvitfarge, så de begynte å tegne på egget. Når de var fedige med å tegne, satt de det oppi et slags vann som var rødt, så egget ble farget rødt, og det hvite de hadde skrevet kom fram.

Etter at vi hadde vært på hope senteret gikk turen videre til Bucuresti. Der skulle vi besøke palasset og etter det besøket skulle vi på et shopping senter. Mange som gledet seg til det!

Her er et bilde av palasset. Det er bare litt av den ene siden, og det er fire sånne sider. Så det er utrolig stort! Inne var det bare helt vilt fint.

Det var slike lyskroner (en eller flere) i hvert rom som var der. Det var helt utrolig. Hvertfal for meg som ikke er så vandt til å se sånne ting, så var det utrolig fint. Og det å komme fra der de ikke har noen ting, til dette palasset der de har i overflod, var veldig spesielt.Vi tok også et gruppe bilde i en av trappene der 🙂

Vi hadde med oss Vica og Elisei til Bucuresti. Det er to ungdommer som bor der vi var. Litt greit for de også å komme bort fra alt det som ikke er så bra.

Etter at vi var ferdig med omvisning i palasset gikk turen videre til et kjøpesenter. Der spiste vi mat og gikk rundt og shoppet litt. Og folk hadde seg selvfølgelig en starbucks.

Her er det to gutter som har det litt morsomt mens vi sitter der og spiser. Markus (bak) Sondre (framme) På dette senteret var det også en stor is bane og mange forskjellige gøye ting vi kunne gjøre.

Kristine og Markus koste seg mens de kjørte rundt på Bamsebilden som de fant mens de gikk rundt på senteret.  Det ble en lang dag, og på veien hjem var det et par stykker som sovnet i bilen. Lars og Kristine var to av de. Og turen gikk tilbake til leilighetene for å lade opp igjen til neste dag.

– åse lene

Dag 3. 18.04.11

I dag sto vi opp ganske tidlig, og startet dagen med å gå til hope senteret til barnehagen de har der. Jeg gikk inn å satte meg med de minste barna. Der likte jeg meg!

Dette er rommet vi satt inne i. Her satt de rundt bordene å sang, hadde andakt og hadde noen leker.

Det var utrolig koselig å være inne der med de. De får også frokost der, og det er ikke alle som får mat hjemme, så de spiser ganske mye når de er der og spiser.

Etter at vi hadde vært i barnehagen med de tok vi noen bilder med de, så gikk turen videre til special need school.

På special need school så kom barna på skolen bare for å være der når vi kom og for å møte oss, siden skolen hadde egentlig påskeferie når vi var der, og det syns jeg er litt kult å tenke på at de gjorde det bare for vår skyld. Vi sang litt for de og dansa litt, fikk de med selvom ikke de skjønte så mye. Men det var utrolig gøy. De hadde noen aktiviteter der, hvor de lagde forskjellige ting. I dag lagde de et kors som de pyntet.

Det var sånn at de skrapte på det svarte, så kom det fram sånn farge.

De syns at det var utrolig kult, og var veldig fornøyd når de fikk det så bra til.

Vi delte også ut tegnebøker, matbokser, drikkeflasker, lommebøker og farger. Det er så utrolig å se hvor fornøyde de blir for å få de tingene som er så dagligdagse for oss. Det er helt fantastisk å se på. Herlig!

Her ser du vi deler ut ting til de.

Etter besøket på special need school gikk turen tilbake til hope senteret. Når vi kom tilbake tok vi en tur rundt i gatene der hope senteret ligger. Det er en av de fattigste plassene i hele Europa. Så det var veldig rart å gå rundt i gatene der.

Mans vi gikk rundt i gatene der så jeg en fantastisk søt jente som sto der med masse søppel i bakgrunden. jordet bak henne var det masse søppel på og noen hester som bare gikk rundt der.

Hun var bare helt fantastisk!!

På kvelden gikk turen videre til Roseti der det skulle være et møte.

De begynte å sette inn krakker der vi skulle sitte, men så fant de ut at det ble altfor mange folk, så vi hadde ikke nok plasser. Så de måtte bare samle inn stolene igjen og vi måtte stå mens det var møte. Meg og Thea danset Shackles og Norge teamet sang noen sanger, meg og Kristine fortalte en historie hver om oss selv, og noen vers fra bibelen. Når møte var ferdig gikk vi ut til bålet der vi hadde pizza og eplekake. Det ble kjøpt med noen av de pengene vi hadde samlet inn i Norge og tok med oss ned.

 Dette er et bilde av ei jente som var der, med pizza på tallerknen.

Og her hadde hun fått to eplekaker i hendene. Veldig fornøyd.

Når vi var ferdige med å spise sto vi rundt bålet, sang og danset.

Det var utrolig herlig følelse å bare stå der å synge, danse og bare være seg selv.

Romania er helt fantastisk!

– åse lene

Dag 2. 17.04.11

Vi startet dagen med å gå på møte. Der var det Brad som talte og de hadde en gruppe som sang. Det var noen barn som også var oppe å sang.

Her er et bilde av dem.
Etterhvert gikk barna og noen fra Norge teamet på en slags søndagskole.

Når møte var ferdig, gikk vi til leiligheten der de andre bodde og fikk hjemmelagd, nydelig mat. Det var en slags suppe til forrett og potetstappe og kylling til hovedrett. Det var utrolig godt!

Meg, Kristine, Anne Malene, Lars og May Linda valgte å gå å se på dåp, istede for å slappe av. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte det. Det var veldig fasinerende å se på.

Alle som skulle bli døpt var kledd i hvite kapper, de gikk ut i elva og ble dukket under vannet, av to menn som sto ute i vannet hele tiden.

I det «telte» bak gikk de som ble døpt og skiftet etter at de hadde vært ute i vannet. Gutten på bildet er Alin, En gutt vi var ganske mye med mens vi var der nede.

Vi sto i en stor sirkel etter at alle var døpt og bare sang og hadde en fantastisk stund sammen.

Når vi kom tilbake fra dåpen gikk turen videre til neste møte. Vi måtte kjøre i 45 minutter for å komme til Chiselet, der møte skulle være. Når vi kom dit fant vi ut at møte skulle være ute, og sitte plassene var på bøtter som var satt oppned og krakker. Det var ikke så behagelig å sitte på i lengden, men det gikk jo bra.

Her ser du hvordan det så ut før det var folk der, og etter at det var kommet folk der.

Elin fortalte litt om Norge teamet, Thea fortalte en historie «footprints» og Norge teamet sang. Vi er jo vandt til å synge til singback, piano eller hvertfall noe musikk. Men Her var det ingenting. Så vi måtte bare synge så godt vi kunne, og etter at sangen hadde vart litt begynte en gutt på spille på gitar, men han hadde aldri hørt sangen før så det ble ikke så bra.

Etter møte fikk vi litt mat. De hadde grillet pølser til oss, vi hadde potetsalat og skiver. Det var ikke så mange fra Norge som likte dette. Det smakte veldig anderledes enn hva vi er vandt til.

Meg og Elin måtte på do. Det var ikke noe ordentlig do i huset som var der, men det var et lite bygg bak, der det var et hull i bakken, der vi måtte gå på do.

Dette er doen som vi måtte gå på. Slike doer har veldig mange i romania. Det er ikke så mange som har vanlige doer som vi er vandt til. Ting som er en selvfølge for oss, er vanskelig å skaffe seg for andre folk i denne verdenen.

Når vi var ferdige der gikk vi til Nico sitt hus. Der fikk vi kake, Og Nico og familien skulle fortelle oss hvordan det var å være sigøyner i Romania. I huset så hadde de bare ett rom hvor de hadde på varme, og der samlet de fleste seg.

 Folk satt på senga, i sofaen og på golvet bare for å være inne i det rommet som var varmt. Det var veldig gripende når de skulle fortelle oss om hvordan det var å være sigøynere, De har det vanskelig i romania. Barna kan ikke gå på skole, de må være hjemme å hjelpe familien sin med arbeid som må gjøres der.

Det var tingene som skjedde på søndagen.

Mandagen hadde vi også mye som skjedde, så det kommer mer.

God bless

– åse lene

Påsken 2011, Dag 1. 16.04.11

Natt til Lørdag skulle vi reise fra Betania Spangereid ca halv 3. Vi kjørte minibuss til Stavanger. Det var mye snakking, musikk og bråk i bussen på vei bort, selv om det var midt på natten. Folket gledet seg til å reise til Romania. Da vi kom til Sola flyplass fikk jeg sagt hade til pappa, som kjørte bussen for oss. Deretter gikk alle inn på flyplassen i stilte seg i kø for å sjekke inn koffertene. Det var stressende når vi var 16 stk. som skulle sjekke inn koffertene, og de ropte bare opp navnene våre, og vi måtte komme oss gjennom resten av gjengen med kofferten vår. Vi hadde 5 ekstra kofferter med oss, de var fylt med tøy til barna på Hope senteret. Flyturen gikk først til Oslo/Grademoen, og så til Danmark/København. Der fikk vi i oss litt mat, og var deretter klare til å resie videre til Romania. Mens vi satt og ventet på flyet (som var litt forsinket) begynte noen å spille kort, jeg begynte selvfølgelig å stikke og Elin stresset med å tenke på at Brad og de måtte finne ut at flyet var forsinket.

 

På flyet fra Danmark til Romania var det mange som fant ut at det var på tide å sove litt. En av dem var Elin.

Det var flere som greide å sove på dette flyet. Da vi landet i Bucuresti/Romania ble det mye stess med koffertene. Vi fant ikke kofferten til Maria, den var ikke kommet til Romania, og var sikkert fortsatt i Danmark eller Oslo. Så det ble litt mye frustrasjon og stress på flyplassen der. Men etterhvert fikk vi gått videre og Maria kunne bruke noen penger på å kjøpe det nødvendigste, og få det igjen når hun kom hjem (av forsikringsselskapet) Når vi kom ut der alle folkene står å tar imot folk, ble vi møtt av Brad, Aurel (som er gift med dattera til Brad) Og Reinhart. De hjalp oss med koffertene ut til bildene. Vi kjørte først til et kjøpesenter der Maria kunne kjøpe ting hun trengte, mens vi andre bare kikket litt og Kjøpte starbucks.

Her er Thea og Kristine fordøyde med en Starbucks hver, og litt trøtte ansikter. mmm, deilig med litt Kaffe etter en lang reise. Når vi var feridge på kjøpesenter kjørte vi i ca to timer for å komme til der vi skulle være, Calarasi. Der kom det en gutt (Elisei) på i bussen jeg satt i, som skulle hjelpe å bære koffertene våre opp der vi skulle sove, men ingen var våkne nok til å hilse ordentlig på han. Når vi kom til leiligheten vi skulle sove i var det egentlig bare å legge seg under dyna og sove, og se fram til dagene vi hadde foran oss i Romania.

– åse lene

Romania

Nå er det på tide å begynne å blogge litt om Romania. Fortelle dere som ikke var med eller ikke vet noe om det, hva det egentlig handler om. Vi var i Romania påsken 2011, og jeg vil gjerne fortelle dere om den turen.

Da vi kom til romania var vi i hovedstaden Bucuresti, der gikk vi innom et kjøpe senter som var veldig fint og veldig stort. De hadde det vi kunne tenke oss å shoppe og starbucks som mange ville ha etter en lang reise. Men når vi kjørte 2 timer utenfor hovedstaden ble det noe helt annet, vi kom til en plass som heter Calarasi. Husene var ikke så fine, folkene hadde ikke så mye som vi har og ting var egentig bare helt anderledes.

Vi besøkte den fattigste landsbyen i hele Europa, og det ble veldig sterke inntrykk. I den landsbyen har outstretched hans of romania bygd et hope senter, der barn kan komme inn å være. Der har de en slags barnehage der de leker med ungene, lærer dem å lese og skrive og forteller dem om gud. Når vi kom inn i rommet med alle ungene, løp de mot oss og omfavnet oss, herlig følelse! De ville leke med oss hele tiden, de ville bli bært og leke med øredobbene og alle tingene vi hadde.

Romania var en minneverdig tur og det kan nesten ikke beskrives med ord. Gleder meg til å dele mer med dere!

– åse lene