Kjære venner og familie
Det har nå vært over et år siden siste familie brev og vi ville fortelle alle det som har skjedd i vår liv det siste «korte» året. Tiden flyr.
Først, har Brad og jeg offisielt «tomt rede» (ingen barn hjemme). John kom inn på Berea College i Kentucky og jeg (Nora) fikk følge han til skolen sammen med Bestemor, to tanter og en onkel. Det var en trist farvel men vi er veldig glad at han kan være der sammen men Bethany, hans søster og venn. Rett nå er han usikker på hvilken linje han skal ta så han tar bare allmenn fag nå. Han føler seg sikkert mer til rette bland internasjonal studenter på Berea siden han har vært i Romania ca. to tredels av livet hans. Noen fra Milwaukee har kommentert at han har en sleng på engelsken sin og at det ikke var fra Wisconsin.
Bethany er i sitt tredje år på Berea College og har bestemt at Spansk skal være hoved faget hennes. Hun liker også jobben hennes som TA(lærer assistent) for første års studenter, i skriving og Engelsk klasse. Hun hadde også muligheten til å besøke oss i Romania noen uker denne sommeren og det var veldig spesielt for oss. Hun håper å studere i Spania etter jul og det hadde vært fint for Spania er litt nærmere til Romania.
Hanna og hennes mann David har nå flyttet til Austin, Texas. De har beholdt huset i Redding, Ca. for å leie det ut til studenter i området. David er fra Austin og vil fortsette å studere loven. Hanna har også lyst til å fortsette med studiene. Begge er spendt på den nye eventyr i det over to år lange ekteskapet. De har også gleden av den store hund deres, Zeus.
Rebekah er den eneste av barna våre som bor i Romania. Vi er veldig takknemlig for henne og mannen hennes, Aurel og våre halv Romenske barnebarn. Adelle Maria, deres tredje barn, var født i mai. Simon på fem og Eva på tre hilste henne velkommen. Simon og Eva snakker Romensk flytende men Brad og jeg oppmuntrer dem til å snakke engelsk. Simon har av og til oversatt for oss i samtaler og det er gøy å se. Rebekah har bestemt å ta permisjon fra jobben som førskolelærer i barnehagen på Hope Center og skal være hjemme å fokusere på å undervise Eva hjemme. Hun skal også lære Simon å lese engelsk. Aurel er opptatt med sine oppgaver for Outstretched Hands og i det siste året på bibelskole.
Emily bor i Brooklyn med mannen hennes, Chad og vår to barnebarn. Jaxon er nå to år gammel og Arden Eve kom til verden i februar. De er begge veldig involvert i «Liberty Church» som har nylig startet et program i Brooklyn. Emily er hoved leder for lovsangsteamet og Chad er lyd mannen for menigheten og to andre lokaler i Manhatten. Chad har også en markedsførings jobb i Manhattan som holder han veldig opptatt. Emily er veldig takknemlig for muligheten til å være hjemme med hennes to «velsignelser» og takknemlig for å ha flyttet fra en leilighet i tredje etasje til en i første etasje.
Brad fortsetter å overse Outstretched Hands i alle områder av misjonen. Brad setter veldig pris på undervisning i Guds ord og å være pastor i menigheten i Chiselet. Han fikk mulighet til å reise til menighets plantings konferanse i England i vinter som inspirerte han som leder. Den regionale Prolife Konferanse i May var en stor oppgave for Brad og vi er takknemlig at God velsignet hans arbeid. Vi var veldig inspirert av nettverket og positivt respons til Prolife tanker i vår områder. Det har også vært rekord mange besøkene to Calarasi i år og det har holdt oss veldig opptatt. Det var inspirerende å høre vitnebyrdene fra ungdommene som har besøkt oss og vil tjener God mer når de kommer hjem igjen.
Brad og jeg har planlagt en utvidet tur til USA fra 6. november til 13. januar. Vi skal besøke menighetene som støter misjons arbeid våres og vi skal besøke familie og dette vil være vår første Jul i USA siden 2006 og vi ser frem til å kunne være sammen med noen av familie medlemmene våre. Barna våres er sprett over hele USA så det er nok så vanskelig å samle alle men det er livet til en misjonær. Vi er takknemlig for Skype og internett. Det er en stor forskjell fra 50 år siden, når du kunne just så vidt kommunisere fra andre siden av verden.
Vi er veldig takknemlig at vi kan fortsatt tjene Herren i Romania. Til og med når nesten alle våre barn har reist fra Romania, kan vi fortsatt se oss som åndelig foreldre for mange her i Romania. Det er et stort ansvar og mange ganger føler vi at vi kommer til kort og overvelda. Men det er der Herren vil ha oss så vi kan finne styrke i Ham. Han er vår styrke. Han er vår leder. Han er våt alt i alt.
Må Herren være ditt alt i alt i det du gjør. Må du fortsatt finne styrke i Han, Alpha og Omega, begynnelsen og slutten.
Herrens kjærligheten og velsignelser,
Brad og Nora
«Ikke slik at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud.»
- Korinter 3.5