Hallo alle sammen, å hjelpes, det er så lenge siden jeg har skrevet dere en rapport. Det virker slik fordi det har vært så mange ting som har skjedd de siste to månedene, jeg starter med barneklubben.

Jeg har gjort dette noen forskjellige plasser, og en av de er Roseti, og jeg må fortelle dere noe om det. Vi gjorde oss klare til å gjøre aktiviteten der med ungene, og plutselig kom det noen voldsomme skyer og det så ut som det skulle til å regne. Og alle fortsatte å spørre meg: Elisei skal vi fortsatt til Roseti, det ser ut som det skal til å regne. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre og jeg sa til Herre: «Gud, jeg er sikker på at du vil at vi skal bruke tid med de barna og jeg vil virkelig siden du elsker de». Så vi reiste til Roseti og regnet startet, og det var 120 barn der og jeg sa til Herren: «Hei Gud, barna er her, vær så snill og stopp regnet». Og det kom en ide til meg, om å få alle barna til å rope: «DET ER IKKE REGN, DET ER IKKE REGN». Og vi gjorde dette noen ganger og regnet stoppet og solen kom frem. Det var så kult å se at Gud er med oss, og vi gjorde en slik barneklubb i en del landsbyer, det var veldig bra.

Dette året har jeg vært litt mer opptatt med bandet vårt (Umar la Umar (Skulder til Skulder)), og vi har vært i en del byer i Romania, det var en veldig god opplevelse. Vi har vært i Arad og Oradea, som er veldig store byer i Romania. Folk liker musikken vår mer og mer, og jeg er veldig glad for det. Vi får ikke betalt for å spille, men de betaler drivstoff, mat og overnatting for oss.

Noen ganger så går jeg på «Special Needs School» (Skolen for barn med spesielle behov). En gang spurte læreren meg og jeg kunne kle meg opp som klovn og underholde barna, og jeg svarte: «ja, hvorfor ikke». Da jeg gjorde det beveget det hjertet mitt veldig siden barna hadde det veldig gøy og det beveget meg veldig. Det ville ta masse bilder med meg, det var kjempebra.

Jeg kan si at jeg har hatt den travleste sommeren i mitt liv, veldig veldig travel, men jeg kan også si at uten deres støtte så ville det vært vanskeligere for meg. Tusen takk folkens, jeg elsker dere og jeg klarer nesten ikke vente med at barnehagen skal starte på Håpsenteret.