Sist uke kom det en gruppe fra bibelskolen i Vennesla. Det er veldig koselig og ha nordmenn her og Per og Geir er sammen med de.

På lørdag hadde vi en «marsj for livet», noe som var veldig gøy. Det var første gang vi gjorde dette i byen Calarasi, og det er ca 70 andre byer i Romania som gjorde dette 21.Mars. Det var også dagen for barn med Down syndrom, så det var temaet på årets marsj. At et barn med et syndrom er like mye verdt som er normalt barn. Det var stort oppmøte på marsjen og vi regnet at det var ca.300 stk.

Jeg endte opp helt foran med den største plakaten og hadde Costi med alle ballongene ved siden av meg hele veien. Jeg klarte ikke å slutte å smile mens vi gikk gjennom byen. Jeg var så positivt overrasket over oppmøtet og syns det er så bra at folk blir oppmerksomme på hvor verdifullt et liv er.

 

Marsjen endte opp i en park hvor det var konsert med Umar la Umar. Flere folk snakket, blant annet Brad delte litt om viktigheten av et liv og snakket litt om abort.

I parken kunne vi kjøpe sukkerspinn eller popcorn. Så denne nydelige gutten Costi, fikk en sukkerspinn av meg og storkoste seg med det. Han var så klissete over alt etterpå, så man skulle nesten trodd han spiste med hele ansiktet. For en herlig gutt!

Jeg er så takknemlig for at jeg kan få være en del av dette og tilbringe dagene mine sammen med ungene her.

 

For en herlig tid! Jeg har hatt det helt supert de siste ukene. Elin, Geir, Thea, Tirill og Karoline kom i vinterferien. Det var litt rart å ha flere folk i leiligheten igjen, men ble fort vant til det og koste meg masse. Jeg hadde jentene med meg rundt på jentemøtene, vi danset med dem og lagde armebånd.

Elin ble her en uke til, siden musikkskolen i Vennesla kom. En stor gruppe på 27 stk kom fra Norge. De sov på Hope Senteret og tilbrakte mye tid der, men var også rundt i andre landsbyer. Dagen etter at de kom hadde vi barneprogram på Hope Senteret. Der hadde gruppa fra Norge både sang, dans og drama. Etter at de hadde vist fram det de hadde øvd på, hadde vi aktiviteter med ungene.

De tegnet, lagde armbånd, figurer og fikk ansiktsmaling. Ansiktsmalingen ble en sto hit og barna elsket det.

 

Jeg hadde med meg danselinja rundt på jentegruppene og de lærte dem dans. Jentene koste seg kjempe mye og ville helst at jentene fra Norge bare skulle bli her. Jentene på danselinja hadde lagd en dans sjøl til sangen «Alive», som var helt perfekt for jentene. Den var enkel, bra og gøy. Vi kommer til å fortsette å danse den og prøve å vise den fram etterhvert.

 

 

 

Etter at de norske reiste i går, var jeg helt utslitt. Etter jeg kom hjem fra flyplassen, fikk jeg gjort reint i leiligheten og ordnet noen ting, men halv 9 var jeg klar for å sove. Jeg sovnet som en stein og våknet ikke før alarmen gikk kl.06 i dag tidlig.

Nå er jeg tilbake i Romania, etter å ha vært hjemme i Norge/USA på juleferie. Det var veldig godt å være hjemme, være med familie, venner, gå i menigheten og slappe av litt. Jeg var hjemme i fem uker, og var klar for å reise tilbake til Romania igjen.

Den første uka i Romania ble ganske rolig. Måtte finne plassen min igjen, pakke ut tingene og få orden på regninger som hadde bygget seg litt opp mens jeg var vekke. Nå bor jeg i leiligheten alene, og merker at det blir litt ensomt noen ganger og gir meg litt for mye tid til å tenke.. Så det har vært mange skype samtaler med mamma og vennene mine.

Forrige uke var noe helt annet. Den var rett og slett topp, slik som livet i Romania vanligvis er. Jeg var på Hope Senteret hver dag, lagde mat til ungene, hadde jente møter og barne program. Det var også en bønneuke her nede, slik vi hadde hjemme i begynnelsen av året. Så hver kveld kl.18 møttes vi i kirka og hadde bønn og lovsang.

Vi hadde et møte med teamet i Roseti i begynnelsen av uka, hvor jeg fikk tre jenter jeg skulle be for hele uka. Jeg visste ikke hvem jentene var, men ba hver dag for de og at jeg skulle få sett hvem de var når jeg skulle dit lørdag morgen. Når jeg kom til Roseti lørdag morgen, gikk jeg og satt fra meg tingene og begynte å snakke med noen jenter som satt der. Satt meg ved siden av dem og spurte hva de het. To av jentene var de jeg skulle be for. Jeg ble så glad og kunne nesten ikke slutte å smile! Gud viste meg hvem de var!

De siste dagene har jeg vært syk. Forkjølelse går rundt på teamet her, og med min flaks fikk jeg det. Føler det har blitt værre i dag, så hvis dere har lyst til å be for meg, om at jeg skal bli frisk og tilbake til det normale så er jeg veldig takknemlig for det 🙂

Jeg elsker Romania! Kan virkelig ikke få sagt det nok. Barna her har fått så stor plass i hjerte mitt, og jeg trives så godt å være med de.

Som nevnt tidligere har jeg en stor gruppe med jenter som jeg har jentegruppe med hver tirsdag. Nå prøver jeg å dele de opp i 4 forskjellige grupper, og tilbringe tid sammen i mindre grupper også. Jeg har 3-4 jenter i hver gruppe. Det er for å få et bedre personlig forhold til dem og for å snakke med de i mindre grupper hvordan de skal oppføre seg mot hverandre og for å kose oss. I dag var første forsøk på det. Jeg inviterte 4 jenter til Hope Senteret etter skolen, bestilte pizza, kjøpte brus og popcorn/godteri. Vi så på Tarzan, lekte og snakket. Hadde virkelig en jentekveld.

Det var en veldig koselig kveld. Jentene koste seg veldig, og det gjorde jeg også. Gleder meg til å se hvordan det blir med de andre gruppene 🙂

Som jeg koser meg når jeg får sitte ned med jentene, tilbringe tid sammen med dem og bare snakke. Denne uka har vært en friuke for barna som går i barnehagen og opptil 4.klasse. Så jeg har ikke vært på kjøkkenet hele uka, bare gjort andre ting som måtte gjøres på Hope Senteret. Samtidig som jeg har fått tilbringe masse tid sammen med jentene der.

På tirsdag hadde jeg jente møte for alle jentene i nabolaget. Jeg hadde kjøpt inn neglelakk og sminke, som vi kunne pynte oss med. Og snakket med de om at Gud elsker oss slik vi er, og at den ytre skjønnheten forsvinner, mens det som er i hjertet varer. Hvor viktig det er å ha et godt hjerte og behandle andre mennesker fint. Jentene i nabolaget er vant til å snakke stygt til hverandre og ikke alltid behandle hverandre like fint, så det er noe vi prøver å gjøre noe med. Jentene koste seg masse med neglelakken og var veldig fornøyde når de gikk ut døra.

De andre dagene samlet jeg 4-5 jenter i ca 30 minutter, bare for å snakke sammen. Skolesystemet er rart her i Romania. Så 5.Klasse og oppover begynner ikke på skolen før 12-13 tiden. Så de har leksehjelp på morgenen og fram til det. Så når de var ferdige med leksene, kunne de komme til meg. Det er så koselig å bare snakke med de om hva de liker å gjøre, hvilken musikk de liker, leker de liker og alt de tenker på. Jeg er så heldig som får være her sammen med disse barna!

Vi har fått satt opp skap i 2.etasje på Hope Senteret. Det har blitt så fint der oppe og vi har fått orden på mange ting. Vi har brukt hele denne uka på å vaske og organisere Hope Senteret. Vi avsluttet uka i dag med frokost sammen, jobbet og deretter lunsj sammen. Vi lagde pizza og jeg hadde bursdagskake til Terence, siden han har bursdag i morgen:) For en fantastisk dag og uke. Nå er det bare å lade opp til fullt program neste uke 🙂

For noen fantastiske dager! Jeg elsker å være med ungene og tilbringe tid sammen med dem. Det er utfordrende noen ganger og vanskelig å få de til å være stille, men kan ikke si annet enn at jeg elsker det!

I går hadde jeg jentegruppe på Hope Senteret, noe jeg har hver tirsdag. Det er forskjellig hvor mange jenter som kommer, men i går var vi ca 10 stk. Jeg planla å lage pizza og kjøpt alle ingrediensene jeg trengte til å lage det. De fikk litt deig hver og lagde hver sin pizza. De syns det var super gøy og mens pizzaen var i ovnen delte jeg litt med dem om å være snille med hverandre.

*Det dere vil at andre skal gjøre mot deg, skal dere også gjøre mot dem* -Matt 7:12

Vi snakket om jente ting og gutter og planla hva vi skulle gjøre neste uke. Når alle pizzaene var ferdig, spiste vi sammen. Veldig bra og koselig stund sammen.

På ettermiddagen i går lagde vi popcorn til alle ungene som har leksehjelp og satt på en film til de.

I dag var jeg på Hope Senteret og lagde mat til ungene. Jeg lagde en slags kålrett, med kål, løk, ris, pølse og tomatpure. Veldig interessant men godt 🙂 Meg og Terence har planer om å gå rundt i landsbyen rundt Hope Senteret flere ganger i uken. Det er viktig å møte menneskene der de er og vise oss i nabolaget. Så i dag gikk Terence, Natalie og meg rundt i nabolaget og møtte familier, snakket med dem og bare gikk rundt.

På ettermiddagen hadde vi barneprogram for ungene, noe jeg er ansvarlig for. I dag snakket jeg om babeltårnet og om hvordan Gud ga oss alle forskjellige språk.

Etterpå hadde vi en lek. Jeg delte ungene inn i 7 grupper med mellom 5-6 på hver gruppe, ga de tannpirkere og gummibjørner. Ungene fikk besjed om å lage så høyt tårn de kunne med det de fikk, tårnet måtte stå av seg selv. Ungene syns det var kjempe gøy og til og med lederne heiv seg med på leken og storkoste seg!

Utrolig fort tiden går. Nå har jeg nesten vært i Romania i to måneder, og trives som bare det! Vi kjøpte en leilighet her, Familien Tobiassen og Myra. Så jeg har brukt veldig mye av tiden min på å fikse den opp og prøve å få ordnet alt. Vi bestemte oss for å kjøpe den når mamma og pappa fortsatt var hos meg i slutten av Juli. Men når de reiste begynte alt det harde arbeidet. Jeg måtte skrive under på kontraktene, gå rundt til de forskjellige selskapene og forandre navnet til den tidligere eieren og sette alt over i mitt navn. Deretter begynte oppussings prosjektet. For et styr! Veldig glad for at jeg ikke holder på med det hver dag.

Vi måtte fikse en del i leiligheten, og jeg måtte bestemme hvordan alt skulle være. Fra store ting til den minste detaljen. Syns det var veldig slitsomt og vanskelig, så det var mange tunge dager i løpet av disse to månedene. MEN det har virkelig vært verdt alle de slitsomme dagene. For en fin leilighet jeg har fått meg nå!

Nå har jeg snart bodd i leiligheten i en uke og koser meg kjempe masse. Kan ha besøk når jeg vil, invitere folk over og rett og slett bare kose meg!:) Er veldig heldig nå som Fiona bor med meg. Neste uke kommer det ei an jente fra USA som også skal bo med meg, så det blir spennende.

Leiligheten er fortsatt ikke ferdig. Jeg har ikke fått gjort noe med to av soverommene enda og balkongen. Vi har ikke fått sjekk på gassen enda, de kommer i morgen tidlig. Men det betyr at vi ikke har hatt varmt vann i leiligheten og ikke hatt mulighet til å lage mye mat. Men alt kommer på plass etterhvert.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For en morsom dag! Det er et team her fra Vienna, som hadde aktiviteter med ungene. De har dagene planlagt fra morgen til kveld, og fordelene de har er at de snakker rumensk og kan kommunisere bra med ungene. Så det er ikke så mye vi må hjelpe dem med, bare være der og ha det gøy med de.

De begynte dagen med å gå rundt på husbesøk til familiene i området rundt Hope Senteret. Deretter samlet vi oss på Hope Senteret og smørte 180 skiver til ungener. Vi delte oss inn i 10 forskjellige grupper, to ledere på 5 barn og spaserte til parken. Der lekte ungene med drager, vi spiste og rett og slett bare koste oss ute i det nydelige været.

Den siste måneden har jeg vært veldig opptatt med å fikse opp leiligheten vi har kjøpt her nede. Det er der all tiden og energien min har gått. Endelig begynner den å nærme seg ferdig. Utrolig slitsom med slike oppussings prosjekter. Gleder meg veldig til leiligheten er ferdig og klar, så jeg kan flytte inn. Jeg skal til Ikea på torsdag for å kjøpe ting jeg trenger, så det blir gøy. Nok en tur til Bucuresti og mulighet for å kjøpe kaffe på Starbucks. *høydepunktet med å kjøre to timer*

Nå er jeg endelig i Romania igjen og vært her to uker. Mamma og Pappa var med meg de første ukene og kjørte de til flyplassen på fredag. Var en trist avskjed, men takker Gud for at jeg har skype og facetime, så jeg kan snakke med de når behovet kommer.

Det er utrolig mye som har skjedd de to ukene jeg har vært her, samtidig som det har vært ganske rolig. Mens mamma og pappa var her var vi veldig fokuserte på å finne en leilighet. Noe vi faktisk klarte å finne, etter å ha sett på mange leiligheter. På slutten var jeg veldig lei av å se på falleferdige leiligheter, som var altfor dyre. Heldigvis fant vi en som var helt perfekt, den ble bare finere og finere for hver gang vi så den! Gleder meg til den er min og jeg kan flytte inn. For øyeblikket bor jeg i en leilighet med ett rom, to køyesenger, sammen med 4 andre jenter. Veldig koselig, men også veldig fult..

På de to ukene jeg har vært her har jeg rukket å være syk to ganger. Først med spysyka og deretter forkjølet, noe jeg ikke er blitt frisk av enda.. Så det er veldig slitsomt her i varmen, og med mye som må ordnes.

Legger med et bilde fra en av dagene jeg var på Hope Senteret og lekte med ungene. Elsker å være tilbake i Romania og gleder meg til å se hva dette året bringer 🙂