Hallo mine norske venner! Jeg har gjort så mange ting disse par månedene, blandt annet reist litt.
Så, det første jeg vil snakke om er Umar La Umar turen. Etter at vi la ut julesangene våres på YouTube, var det en fyr fra Ordea (nord i Romania) som så videoene våre og han ville ha oss til Ordea og spille noen konserter. Det var virkelig kjempemorro!! Brad var sjåføren vår og det gjorde det bare enda morsommere. Han er bedre og best.
Etter den første konserten fulgte mennesker etter oss overalt hvor vi reiste for å synge og spille, og på det meste spilte vi for 400 mennesker. Vi ble på en måte berømte, haha! Bare tulla. Brad talte der faktisk om Pro-life tjenesten og nå vil tenåringer derfra komme hit til Calarasi. Vi ble også intervjuet av en kristen tv-kanal mens var det og det var ganske interessant.
Det var et team på 13 videregående elever fra Canada og jeg ble veldig, veldig involvert i dem siden jeg var nesten deres hovedtolk. Jeg likte virkelig å oversette for dem. Vi reiste over hele fylket Calarasi, men det kuleste var at vi gikk til en ikke-kristen videregående skole. Vi ble veldig godt tatt i mot av elevene og lærerene og de var veldig åpne for alt, til og med snakke om Gud, noe som var ekstremt uvanlig og veldig kult på samme tid.
I det siste har jeg begynt å undervise på bibeltimene på Håpsenteret. Aurel pleide å gjøre det, men siden han er så opptatt med andre ting så gjør eg det for å hjelpe han. En annen grunn er at det også hjelper meg masse, jeg blir bedre kjent med ungene og noen ganger er det veldig moro og andre ganger ikke så veldig moro. Men det er jo bra for da er det balanse i det.
Forrige lørdag var jeg i Roseti, og det var et veldig spesielt øyeblikk siden det var morsdag. Jeg følte virkelig at den hellige ånd ville jeg skulle fortelle barna om hvordan forholdet til min mor var, og hvordan deres forhold til deres mor burde være. I det øyeblikket følte jeg at jeg skulle ringe mammaen min og sette telefonen på høyttaler sånn at barna kunne høre hele samtalen mellom jeg og henne, og det var sånn jeg hadde fortalt dem at det var. Det var et spesielt øyeblikk.
Bønneemner: først av alt, vær så snill å be for oss som band sånn at vi skal få albumet vårt ferdig sånn at vi kan ta med CD’er nord over for å selge dem. Men det krever mye organisering og penger. Det er veldig, veldig viktig at vi får den CD’en ute, fordi når vi går for å spille og synge sangene våre, snakker vi alltid om Utstrakte Hender og om hva vi gjør i Calarasi. Mange mennesker er veldig interesserte og åpne for hva vi forteller dem.
Vær så snill og også be for barna i Caramidari. De lever i et veldig hardt miljø. selv om vi forteller dem om Gud hver dag, er det veldig vanskelig for dem å skille mellom hva som er rett og galt. Bare vær så snill å be for dem.
Siden begynnelsen av året har jeg fått mer ansvar når det gjelder barnearbiedet i Roseti. Be om at den Hellige Ånd skal lede meg og teamet til å gjøre det som Han vil, og at vi skal være åpne i sinnet og hjerte og respektere Hans ord.
Tusen takk igjen for all deres støtte! Det hjelper meg til å gjøre alle disse tingene letter! Jeg elsker dere!
Ønsker du å hjelpe noen av de han jobber for med for eksempel 300kr i måneden, er det bare å ta kontakt.
