Kjære alle venner av Håpsenteret

Gjennom den siste måneden har vi hatt besøk av flere team og enkeltmennesker: En gjeng til fra Norge, en gjeng fra UK og en venn, Kelly Bell, fra Wisconsin, USA. (Se bilde under der Kelly forteller vitnesbyrdet sitt med ungdoms guttegruppa). Kelly tok med seg sin datter som har spesielle behov, Kylie, til Romania. De bodde på Håpsenteret. Det var en stor velsignelse å se hvordan barna helhjertet og uten forbehold elsket Kylie, og satte stor pris på tiden sammen med henne. En dag takket Terence en del av jentene for at de var så snille med Kylie, men det så ut som de ikke forstod hvorfor han takket dem for det. Selv om barna kan være veldig slemme mot hverandre og veldig tøffe i oppførselen, var det helt naturlig for dem å være snille med henne time etter time i mer enn to uker.

Alexandra og to av hennes yngre brødre, Raimon og Ricardo (se bildet av Raimon) reiste tilbake til sykehuset i Bucharest. Moren deres er veldig frustrert over at legene ikke forteller ordentlig om barnas situasjon. De snakker til henne, forklarer litt og bruker vanskelige ord, og veldig lite skriftlig informasjon. Resultatet er at verken henne eller vi vet egentlig eller forstår noe av det som skjer og hva og hvordan barna vil bli behandlet. Moren vet ikke en gang om guttene har Aplastik Anemia (en blodsykdom) eller ikke. Vi håper på å få mer informasjon i løpet av de neste ukene. Vi håper du er med familien i bønnene dine.

Duda’s situasjon
Duda har fullført hennes strålingsbehandling! Vi er stolte av måten hun tok ansvar for å reise frem og tilbake mellom Bucharest og Calarasi helt alene, avreise grytidlig, sliten og mange, mange timer på forskjellige busser. Hun skal ha to runder til med kreftbehandlinger her i Calarasi. Hun skal snart til en lege her i Calarasi og vi håper å finne ut noe mer om hva de neste stegene i behandlingen er. Vennligst fortsett å be for hennes frelse og helbredelse.

Gjennom de siste få ukenes møtene her i kirken har syv mennesker gitt deres liv til Jesus! Takk Jesus! Vi vil snart ha en nyfrelstgruppe med dem, så vi får langt et godt fundament.

For noen måneder siden fortalte vi om Flori i vår førstklasse gruppe sine foreldre som gav sitt liv til Herren for et par år siden. Hennes far, Ionel, har gått igjennom en tung tid i det siste. En gammel venn av han dukket plutselig opp og de begynte å bruke mye tid sammen. Og plutselig, fra å hengivent søke Gud, Ionel endret seg til en helt annen person, slo konen sin og vært stygg mot familien sin. Han kommer fortsatt til kirken, og det går nå etter hvert bedre med han, men vi ønsker å spør deg om å være med å be om at han skal forbli sterk i Jesus Kristus. Det gjør oss trist å tenkte på at dette skjer veldig ofte til de voksne i nabolaget her som har bestemt seg for å følge Jesus. De gir sitt liv til Han i stor hengivenhet, endrer vaner, og søker Guds ansikt. Og ikke lenge etter å ha tatt alle disse valgene og endret livet sitt opplever de sterke angrep i livet, vanligvis gjennom gamle venner eller familie. Selvfølgelig liker ikke fienden at hans etterfølgere vender seg til Jesus og vil prøve å vinne de tilbake. Men vi tror på kraften i bønn! Jeg håper du kan fortsette å be for de kristne i dette mørke nabolaget – at de vil få styrken til å stå sterke i troen midt i et nabolag full av mørke.

Vi ønsker å takke deg for alle dine bønner og din støtte til Håpsenteret. Vi setter stor pris på det og takker Herren for at mennesker som deg gjør dette arbeidet mulig! Må du fortsette å oppleve hans velsignelse i alt du gjør!

Med stor takknemlighet
Utstrakte hender teamet ved Håpsenteret.