Duda: Kreftsvulst

Livet i Caramidar er vanskelig. Hverdagen i et av Europas verste slumområder handler om å overleve. De kjemper mot sult, vold, kulde og sykdom. Det bor så mange flotte mennesker der, sterke, vakre mennesker som smiler og vinker til deg…. Hva som gjemmer seg av smerte, angst og fornedrelse er vanskelig å se ved første øyekast.

Duda er 35 år, alenemor til 9 barn. De bor i slummen, i et lite hus bestående av to små soverom, «kjøkken og bad/toalett» finner du ute på gårdsplassen under åpen himmel.

For litt over et år siden fikk Duda konstatert kreft, en stor svulst vokste i hals/nakke regionen. Svulsten gjorde det vanskelig både å spise, snakke og puste. Ved første legebesøk fikk Duda vite  at her er det ingenting å gjøre; en beskjed mange fattige sigøynere uten mulighet til å «betale penger under bordet» får.

Terence som er leder ved HopeCenteret i Caramidar kjenner familien godt og ville ta Duda med til en lege i Buchurast for å få en «second opinion». Det er dessverre ofte slik at om fattige sigøynere har mulighet til å ha med seg noen (les: rumener eller utlending) kan de både behandles og få nødvendige medisiner likevel. Heldigvis er ikke alle leger korrupte, det finnes mange ærlige, flinke doktorer som behandler fattige sigøynere på lik linje med rumenske forretningsfolk, men man må vite hvor man skal gå og den muligheten er det mange fattige som aldri får.

Da Make A Change fikk høre om Dudas situasjon bestemte vi oss for å hjelpe. Ungdommene våre har jobbet dugnad samt at vi også er så heldige å ha faste givere til «prosjekt: medisins behandling» så pengene ble hentet derfra.

Duda trengte hjelp til å betale behandlingen som har bestått av cellegiftkurer og strålinger samt andre medisiner, men også transport og et måltid mat de dagene hun måtte frem og tilbake til sykehuset i Bucharest .

I juni 2014 er Duda ferdig med behandlingen. Svulsten er betydelig mindre –ca ¾ er borte. Hun har fått beskjed om at det nå ikke er mer å gjøre, at svulsten ligger slik til at den ikke kan opereres. Svulsten plager henne fortsatt, det er vanskelig å snakke, vanskelig og svelge og i ren desperasjon stakk hun hånden ned i halsen for å rive den ut.

Legene er tilbakeholdne med å si noe om fremtiden og sykdomsforløpet hennes. Terence vil ta henne til en ny undersøkelse for å prøve å få klarhet i om det er mer som kan gjøres for å hjelpe henne.

Vi har besøkt Duda flere ganger i løpet av våren. Sittet med henne på sengen i det lille huset, snakket og bedt isammen…. «kan du hilse til alle i Norge», hvisket hun frem i det vi skulle til å gå –«kan du hilse og si takk for at de hjelper oss» så gjemte hun ansiktet i hendene og gråt.

One thought on “Duda: Kreftsvulst

  1. Maren says:

    Så sterkt å lese! Jeg ber for Duda og hennes 9 barn ikveld, for helbredelse, styrke for dagen og håp for imorgen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *