26 år gamle Marian Dinca er den yngste i en familie på fire. På grunn av et problem han har med hjernen, ble Marian født lam. Han kan ikke snakke,   må bruke rullestol og kan kun gå når han får hjelp. Foreldrene hans begynte å komme til kirken i Soldanu og tok ham med seg. Begge foreldrene er gamle, så det er vanskelig for dem å jobbe. Dette gjør at deres økonomiske situasjon ikke er veldig god. Foreldrene hans liker kirken, de liker sangen og bønnen, og de er veldig trofaste med å komme på møtene. En dag bad Geir (en bror fra Norge) på et møte i Soldanu hvor han møtte Marian. Mens han bad, la han merke til en stor svulst på baksiden av Marians hode.Geir var veldig bekymret for Marian sin situasjon, og ville vite hvordan han kunne hjelpe.

Geir endte opp med å gi penger slik at Marian kunne ha en operasjoon for å fjerne svulsten. Operasjonen varte i en time, og Marian ble på sykehuset i ei uke for å komme seg. Foreldrene til Marian er veldig takknemlige for operasjonen av sønnen, og hjelpen som kom fra Norge så operasjonen kunne bli gjort.

Marin Durdea er 46 år gammel, har seks barn, og er en av lederne av kirken i Chirnogi. For to år siden, mens Marin jobbet ute, begynte det å regne skikkelig. Han gikk til sengs den natten, og neste morgen når han våknet opp, kunne han ikke høre noen ting. Han gikk til sykehuset og doktorene sa at de ikke kunne gjøre noenting fordi det var et problem på nervesystemet. Det høyre øret var rammet mer enn det venstre, og han var uten hørsel på the høyre øret i to år. En vinter skjedde det igjen at han våknet opp uten hørsel, men nå på begge ørene. Han gikk til Bucururesti for å prøve å i det minste redde hørselen på det venstre øret. Han hadde også problemer med at han hørte lyder, spesielt om morgenen.

På grunn av at han hørte disse lydene konstant, følte han seg ubrukelig og dette brakte bekymringer i tankene hans; Hvordan skulle han kommunisere med familien, kirka og vennene?Disse bekymringene gjorde at han ble deprimert og endte opp på mental-sykehus. For å berge noe av hørselen kontaktet Brad vennene hans i Norge som hjalp til med å få kjøpt Marin et høreapperat. Høreapperatet hjalp til med å redde 80% av hørselen hans. Takket være venner fra Norge, er Marin mye bedre nå.

Oaia Constantin er en kvinne med stort hjerte og ønsker alltid å hjelpe menneskene rundt seg. Hun er en av de beste evangelistene i hele landsbygda Chiselet, og en kvinne som vet hvordan å tjene andre. Brad sier at hun er både Maria og Martha (fra bibelen) i en og samme person på grunn av måten hun balanserer tjeneste og tilbedelse av Jesus. Men, hun er syk og er avhengig av månedlige doser medisiner. Hverken Oaia eller mannen hennes, Ioan jobber så de er avhengige av den månedlige sosiale støtten de får som er for liten til å få råd til medisinene Oaia trenger.

Vi retter takken til Gud for at denne kvinnen fortsatt er i live. Hun gir aldri opp, hun kjemper alltid, og kjemper for familien sin. Hun var den første i sin familie som ble en kristen, så mannen og til slutt hennes sønn Nicu som nå er av de lokale lederne i kirken i Chiselet. Oaia elsker å be og uansett hvor dårlig hun føler seg er hun alltid kjærlig, positiv og takknemlig. Hun liker å gi og deler det som hun har med familien, naboer og de som hun kjenner som er i nød. Vær med å be for helsen hennes.

Evi Estera Ciocoi er 8 år gammel. På grunn av måten hun lå på i magen som baby, er bena hennes misformet. Hun kan ikke løpe, fordi føttene hennes vrir seg, og det er vanskeligt å gå. Da hun var 3 år gammel, skaffet foreldrene henne ortopediske sko. Det var meningen hun skulle bruke disse skoene til hun var 12, og så bytte dem hver høst og vår. Foreldrene hadde ikke råd til å kjøpe skoene to ganger i året, så nå har hun ikke sånne sko. Det var vanskelig for foreldrene å se henne sånn uten å være i stand til å hjelpe. De ringte Brad fordi hun hadde desperat nød etter å få disse skoene. Brad sa ja til å hjelpe dem, så de fikk kjøpt skoene så fort som mulig. Foreldrene spurte ikke om hjelp før den tiden, fordi de var for flaue til å spørre.

Evi er ei veldig snill jente. Hun er modig og veldig trofast. Foreldrene kan se relasjonen hennes med Gud og hvordan Han er i livet hennes. «Utstrakte Hender» i Romania blir spurt om å hjelpe til med medisinske situasjoner som Evi’s hver uke. Mesteparten av tiden har vi ikke mulighet til å hjelpe på grunn av en økonomi som ikke er tilstrekkelig. For å kjøpe sko til Evi to ganger i året, koster det 180 Euro hvert år. 90 Euro per skopar. Evi’s far er leder i en kirke i en liten landsby, men han har nesten ingen inntekt. Moren jobber som lærer på en offentlig skole, men hennes månedlige lønn er også veldig lav, og de har ikke råd til noen store utgifter.

Babyen Silvia ble født i en familie med syv søsken, og en åttende er underveis. Faren har ikke en stabil jobb og tar i mot det han kan få. Dette gjør at familien er fattig.

En dag som babyen var på Håpsenteret så Åse Lene at Silvia hadde noen utslett i ansiktet og kroppen. Babyen hadde disse utslettene fordi hun ikke hadde fått de vaksinene hun skulle ha fått når hun ble født og fra underernæring. Åse Lene hadde fått noen penger fra en venn som ville hjelpe noen i Romania så hun tilbød seg å betale for vaksinene, mat og bleier som var en stor velsignelse for Silvia og familien hennes.

Det er mange medisinske behov i Romania som Silvia’s. De er enkelt å hjelpe med noe kjærlighet, oppmerksomhet og generøsitet. Vi er veldig takknemlige for alle forskjellige måtene nordmenn har hjulpet oss gjennom deres kjærlighet for trengende mennesker.

Maria Alexandra er ei sigøynerjente som er født uten brystben (Sternal agenesis). I tillegg er hun diagnostisert med uregelmessig dobbeltsidig lungebrokk og misdannelser i strupehodet og luftrør.

Da Maria var tre uker gammel ble hun operert. Legene satte ribbena sammen i mangel av brystben, da hadde hun i hvert fall ikke åpen brystkasse. Denne operasjonen har ført til mye smerte for lille Maria ettersom hun vokser og blir større. Ribbena sitter fortsatt sammen og dette hindrer overkroppen i å utvikle seg normalt. Skuldrene hennes blir dyttet fremover av ribbena og i tillegg presser disse på indre organer.

Fra fødselen og til hun ble fire år gammel måtte foreldrene ta henne til det lokale sykehuset hver måned for å få ei spesiell antibiotikasprøyte på grunn av en lungeinfeksjon som hun ofte fikk. Denne infeksjonen er også veldig relatert til «Sternal agenesis». Etter hun fylte fire år gammel har hun vært mye bedre, det ser ut som hennes imunsystem er mye bedre selv om hun blir forkjølet mye oftere enn de andre ungene. Hun venter for øyeblikket på å få en time hos en lege i Bucuresti som vi har hørt at har en gode holdninger og vil kanskje gi henne en bra behandling.

Grunnen til at vi nevner denne historien er fordi Maria’s situasjon er typisk for mange sigøynerbarn på landet. Det er ikke så god tilgang på god medisinsk behandlig på landet og når en signøynerunge blir tatt med til sykehuset er det veldig vanlig at hun blir diskriminert og får ikke veldig god behandling. De blir ofte tatt inn til slutt, viss i det hele tatt, og etter alle de andre barna. Den eneste måten å få god behandling på er å ha med penger som en kan gi til legen for å forsikre seg om at de blir tatt godt vare på. Men, mange sigøynere har ikke penger som en trenger for å gi til legene for å forsikre seg om god medisinsk behandling.

Mihai er nitten år og har en søster. Han hadde en vanskelig barndom. Fra han var to til ni år var faren i fengsel og moren jobbet hele tiden, så han var for det meste alene i barndommen. Når Mihai sin far slapp ut av fengsel startet han med å jobbe i Spania med familien. Familien reiste frem og tilbake mellom Spania og Romania på grunn av muligheten for å jobbe i Spania.

Ghiuler Ali er en 16 år gammel jente, hun er halvt Tyrker og halvt sigøyner. Mange som ser henne på gaten tenker kanskje at hun er en gutt på grunn av det korte håret. Mens vi snakker om «kort», et av Ghiuler sine ben er kortere enn det andre, det er kroket og hun kan heller ikke bøye det. Hun er lei seg for at hun alltid må humpe av gårde og føler at andre ler av og gjør narr av henne. «De ser på meg som om jeg kommer fra en annen planet».

Legen har forklart at Ghiuler fikk en infeksjon i benet som liten, og at dette førte til at benet ble stivt og misformet. Foreldrene hennes har ikke hatt mulighet til å gjøre noe for at benet skulle bli bedre, men legen sier at det fortsatt er håp for henne og at med en operasjon vil hun kunne gå mer normalt.

Ghiuler har levd med forskjellige slektninger gjennom oppveksten. Noen ganger har hun levd med moren, noen ganger med bestemoren, og andre ganger med faren, og tanten. Når hun er med faren eller bestemoren sender de henne ut for å tigge etter penger og mat. Hun bestemte seg for å ikke bo med tanten noe mer for tanten prøvde å få henne til å være en prostituert og hun vil ikke ha den livsstilen.

Ghiuler har aldri gått på skole slik som de fleste unger gjør så hun kan nesten ikke lese eller skrive.

Ghiuler ble kjent med noen kristne fra Calarasi, og disse har hatt en god innflytelse på henne. De hjalp henne bort fra et liv med tigging, stjeling og misbruk: «De kjeftet aldri på meg, de viste meg kjærlighet og fortalte meg om Gud. Nå har jeg blitt en kristen og jeg elsker Jesus».

Gjennom vennene i Outstreched Hands ble hun kjent med Make a Change teamet fra Norge. En familie derifra tilbød seg å betale for operasjonen hennes. Ghiuler stråler av glede, tenk at noen ville hjelpe henne.

Vi håper på å få Norsk undertekst på denne filmen, vil du hjelpe med det, ta gjerne kontakt

Nicolae Vasile (54 år) ble forlatt da han var liten og vokste opp på et barnehjem, sammen med søsteren til han var 18 år gammel. Han fant aldri foreldrene sine. Han giftet seg med ei dame som var utro mot han, så han gikk fra henne og flyttet fra Spantov til Oltanita. Der giftet han seg på nytt med en kvinne fra Oltanita og begynte å jobbe som sikkerhetsvakt. Men han måtte se etter en ny jobb fordi de betalte han ikke. De hadde vanskeligt for å ta vare på seg selv, for de måtte betale husleien og var ekstremt begrenset av å nesten ikke ha noen penger. Situasjonen ble værre for tre år siden når han begynte å miste synet.

Som resultat av et evangeliserings arrangement i Oltanita, begynte han å gå i kirka. Han likte møtene veldig godt og noen i kirka begynte å besøke han en gang i uka. En gang de gikk for å besøke han, hadde han en ledning som gikk fra huset til toalettet slik at han kunne holde seg i den for å finne frem. Når han fortalte historien sin om at han ikke kunne se lengre, ble de veldig berørt og visste at han trengte hjelp.
De ringte Brad og fortalte han om situasjonen og at Nicolae trengte grå stær operasjon på begge øynene. Brad ringte til vennene sine i Norge og i løpet av to til tre uker mottok Brad penger til operasjon av det ene øyet. Da kunne de ta Nicolae til et sykehus i Bucuresti. Etter noen tester, oppdaget legene at Nicolae også hadde diabetes. Han trengte virkelig operasjon for øyet, men de måtte vente litt for blodsukkeret var veldig høyt (500 mg/Dl). Han ble liggende på sykehuset i to uker. Operasjonen som ble gjort på det ene øyet var vellykket og kan han nå se med ett øye.
Nicolae er en veldig spesiell mann og er veldig aktiv. Han kommer på hvert møte som er i kirken og har alltid lyst til å lære mer om Gud. Han kan se godt med det ene øyet, men trenger fortsatt operajon på det andre øyet.