En fantastisk fotballbane

6. september 2016Leave a comment

Fotballbanen ved Håpsenteret er endelig ferdig, og både barn, unge og voksne elsker å være der. Banen har blitt et positivt samlingssted og det er fantastisk for oss som jobber her å observere den gode atmosfæren av lek, glede og mennesker som koser seg i sammen. Vær med å be for oss, om at vi skal se og benytte denne muligheten vi nå har fått. Be om visdom når vi prøver å lære alle hvordan vi skal bruke og ta vare på banen og hvordan vi kan være gode forvaltere av denne velsignelsen.

Tusen takk til alle som gav og jobbet med innsamling til fotballbanen. Tusen takk for at dere investerer i disse menneskene som vi elsker så høyt!

Rapport Mai 2016

30. mai 201630. mai 2016Leave a comment

Det har gått et halvt år siden åpningen av kirken i Roseti, og det går veldig bra.

Folk har kommet med jevne mellomrom, men med tanke på at våren har kommet og at sommeren er rett rundt hjørnet, vil vi påpeke at folk har begynt å dra til andre land for å jobbe. Dette gjør at vi som kirke har merket endringer i antallet som kommer.

Til tross for dette ser vi at Herren arbeider i denne landsbyen gjennom kirken og andre arrangementer. I april hadde vi besøk av en gruppe på 64 personer fra Norge (Filadelfia bibelskole Oslo). Deler av gruppen var i Rosetsi hver dag, der de hjalp mennesker fra menigheten med å plukke søppel i nærområdet og dro på hjemmebesøk.

Det mest spennende som skjedde mens denne gruppen var her var at vi hadde vårt første offisielle bønnemøtet som kirke i den nye bygningen! Vi hadde det nesten hver kveld den uka.

Barnemøtene er gode i Roseti. Siden det er varmere i været, er det også flere barn som kommer, fordi foreldre tillater at de kan komme dit på egenhånd. Flertallet av barna som deltar på lørdager kommer også til kirken søndags kveld. Det er ikke uvanlig å se dem komme i grupper og spille spill, le og ha det moro før kirken starter. Roseti kirken er en ny og voksende kirke. Vi tror at når barna vokser fysisk, er det også et godt bilde på den åndelige veksten i kirken.

En annen spennende ting som skjer i ”Outstreched Hands” er fotballbanen i Carimidari. Mye har skjedd siden forrige rapport: kunstgress er lagt og limt fast, sand og gummi er plassert, linjer er målt opp til maling, målene er laget, og et gjerde blir plassert rundt området. Guttene har allerede begynt å bruke den og tilbringer mesteparten av fritiden sin på fotballbanen. Når vi tar en pause fra leksene, ser vi ofte at ungene løper ut for å spille på den. Flere av medarbeidere bruker faktisk mye tid på fotballbanen med barna. Den hjelper oss med å bygge relasjoner til de unge guttene i nabolaget. Vi gleder oss til å se hvordan Gud vil fortsette å bruke denne banen for hans herlighet og for å hjelpe oss med å nå lenger enn det vi kunne før.

Håpsenteret April 2016

26. april 201629. april 2016Leave a comment

Kjære venner av Håpsenteret

”Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.” Hebreerne 11:1

I 2005 startet vi å strekke ut hender til nabolaget her og vi visste at det var dette Gud ønsket at vi skulle gjøre. Det har ikke vært lett og i begynnelsen gikk det sakte fremover. I 2010 ble vi velsignet med et bygg som ble bygget med de riktige fasilitetene for vårt arbeid, det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Det har fortsatt ikke vært lett og det går fortsatt sakte fremmover. Men troen er et pant på det vi håper på, og et bevis for det vi ikke ser. Noen ganger blir vi velsignet med muligheten til å se et glimt av det-vi-ikke-ser men allikevel ser med våre indre øyne. Og mens vi ser glimtene av Hans kraftfulle gjerninger og kjærlige omsorg overgår håpet i Ham alle utfordringer og skuffelser .

I de siste månedene har vi opplevd en forvandlig i nabolagets beboere. De har blitt livligere og tar åpent imot Guds ord. En gruppe av voksne og barn har gitt sitt liv til Herren, noen for første gang og noen har fornyet sin relasjon til Ham.

Mariana, mor til 10 barn, har fortalt oss om hvordan hele atmosfæren i huset har forandret seg. To av de eldste barna har bestemt seg for å følge Jesus. ”Jeg våknet opp en morgen og barna mine var i full gang med å be i sammen før de dro til skolen”.

En morgen mens vi hadde vår Bibel- og bønnestund med barnehagen startet plutselig fem år gamle Melisa å be høyt: ”Herre, vi har ingenting å gi deg. Men vi vil gi deg vårt hjerte”.

Fatima, damen som hjelper oss med å vaske senteret (og bor i nabolaget) sa en morgen, med tårer i øynene: ”Jeg føler at Den Hellige Ånd gjør noe kraftfullt i dette nabolaget. Jeg kan kjenne det på meg.”

Dette er noen eksempler på de glimtene vi har fått i det sisten. Og når vi ser de dyrebare barna og de flotte smilene deres blir vi minnet på hvorfor vi er her.

Håper du kan be sammen med oss om at barna fra nabolaget her vil se at det er mye mer i livet enn det mørket de opplever hver dag i nabolaget sitt. Og at de virkelig vil se at de HAR verdi hos Jesus Kristus. Og om at våre arbeidere aldri skal miste tilliten til Gud og kallet han har gitt oss.

Tusen takk for at dere deler børen for innbyggerne i nabolaget her. Og aldri undervurder verdien i støtten du gir og bønnene du ber.

Med stor takknemlighet, Arbeiderne på Håpsenteret.

Håpsenteret Januar 2016

19. mars 2016Leave a comment

Kjære venner av Hope Center

Må du ha en konkret opplevelse av Herrens nærvær i 2016. Må Han være din faste kilde av kraft, visdom, fred og gled til og med gjennom vanskelige tider. Han har ikke lovet oss et liv uten problemer men Han HAR loft oss at Han skal aldri forlate oss. Vi er velsignet til å være Hans barn.

Litt mer en ei uke før Jul, døde bestemor Gherghina. Hun kjente Herren og kort tid før hun døde sa hun at hun var klar til å møte Hennes Frelser. Hun ville at de «omvendte» (det er det de kaller de kristne her) og ikke Ortodoks kirke. Så Hope Center hadde den første begravelsen. Begravelsen ble holdt hjemme hos familien og etter begravelsen severte familien mat på Hope Center.

Som de fleste steder i verden er Jul en tid for fest her i Romania og alle ønske at det skal bli en spesiel tid. Vi ønsket å hjelpe de i Caramidari til å ha en jul de vil huske for hele familien. Vi ville fokusere på familien. I år har vi laget våre egne julegave pakker. Stationa4life i Vienna sendte oss 200 tomme skoesker og gavepapir til prosjektet.

Fra forskjellige personer og lag har vi også fått leker, tannbørster, tannkrem, sjerf, hansker, vinterlue, tepper og en stor penge gave fra en familie i Arizona, USA, som vi kunne bruke for å kjøpe flere ting som vi kunne bruke i gave pakker. Hope Center arbeiderne hadde det veldig gøy med å pakke inn alle skoeskene, å fylle de med all slags gode ting og passe på at hvert barn som kommer på Hope Center aktiviteter får en pakke. Vi involverte også foreldrene med å gi de mulighet til å gi noe til deres barns gavepakke. Ca. 30 familier tok med leker/godteri til barnet deres. Vi delte alle familiene (ca. 70 stykk) i 8 forskjellige grupper. I løp av to dager (22 og 23), fikk hver gruppe av familier besøke Hope Center for en time. I løp av denne timen sang vi julesanger, Terence delte et budskap med tema om familien, vi serverte sarmale, mamaliga (mais brød), rømme, brus og kjeks (vi hadde mulighet for å kjøpe alt dette pga. familien Karnitz fra Wisconsin, USA) og vi hadde en sosial stund med familiene. Etter at vi hadde spist, fikk foreldrene mulighet å gi barna gave pakkene vi hadde laget. Etter hver samling, måtte vi rydde av bordene, rydde opp og gjør klar for neste gruppe. Det var en positiv og fredfull opplevelse. Vi serverte ca. 300 voksne og barn og ga over 200 gave pakker. Den 23. desember mottok vi flere leker fra Norge, som vi pakket inn og gav til de andre barn i nabolaget som vanligvis ikke kommer til Hope Center. Det var en velsignet Juletid på Hope Center og vi vil takke alle som bedro med gaver så det ble en spesiell jul for de som bor i Caramidari.

Som team på Hope Center vil vi takke dere for deres bønner og gaver. Det er en velsignelse å vite at vi har en team som støtte vår team. Må Herren fortsette å velsigne dere og familiene deres i alt.

Med kjærlighet og takknemlighet,

OH team på Hope Center

Leksehjelp i Chiselet

9. januar 2016Leave a comment

I Høst startet arbeiderne i Chiselet opp med leksehjelp for barna. Raskt har over 60 barn hengt seg på og fått både hjelp med skolearbeidet, et varmt måltid og høre om Jesus.

Vi er utrolig takknemlig for alle som støtter dette arbeidet, slik at arbeidere kan arbeide og at det er penger til mat. Dette er et fantastisk arbeid.

Mye aktivitet i Caramidari

2. desember 2015Leave a comment

November 2015

Kjære alle venner av Håp Sentere

Nå er det en god stund siden dere har hørt fra oss sist i Juni. Tilgi oss for stillheten.
Mange grupper har besøkt Håpsenteret de siste månedene, blant dem var et kinesisk gruppe fra New York City, en rumensk gruppe fra Østerrike, to norske grupper og en stor filippinsk gruppe (også fra Norge). Det har vært en veldig travel, men veldig velsignet tid de siste månedene.
Dessverre har vi måtte si adjø til våre kjære Håpsenter medarbeidere, Vali og Emilia, i Oktober. Det har vært en utfordrende overgang både for de resterende medarbeiderne og barna, ettersom at Vali og Emilia har vært engasjert i arbeidet i mange år. Vi er takknemlige for alle årene Vali og Emilia har investert i menneskene i Cărămidari, og vi ønsker dem Herrens rikeste velsignelser idet de fortsetter å leve ut Hans kall over deres liv.

En fantastisk nyhet er at fotballbanen er på god vei til å bli ferdigstilt. Underlaget har blitt jevnet ut med god hjelp av forskjellige besøkende grupper og de lokale guttene. Så i forrige uke, endelig, ble sementen lagt. Det var noen som gav oss brukt kunstgress i gave, så nå har vi litt av et puslespill foran oss med å legge sammen gress-stykkene, noe vi vil gjøre så fort været tillater det. Vi håper det er nok gress og at det er i god nok stand til å dekke hele banen.

Siden vårt forrige nyhetsbrev har tårnet til moskeen blitt ferdigstilt. Med moskeen på den ene enden av nabolaget, og Håp senteret på den andre enden, kan vi ikke annet en å kjenne på kampen over de vakre sjelene som finner seg selv dradd mellom dem. I det siste har det vært veldig lite fred å få i nabolaget… Mange brutale kamper mellom grupper og familier og en strøm av ulovlige handlinger. I prosessen kjemper vi for at barna og tenåringene våre skal holdes fra fristelser og fare. Vær så snill og be med oss for Guds beskyttelse over deres liv, kropp, tanker og sjel.

«Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10,10

«Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.» Joh 12,46

Tusen hjertelig takk for alle deres bønner og støtte til Håp senteret. Vi er privilegerte som har dere som venner.

Med stor takknemlighet
«Outstretched Hands» arbeiderne på Håp senteret

Åpningen av Kirken i Roseti

1. desember 20152 Comments

Det er med stor glede at jeg skriver dette nyhetsbrevet til dere! Jeg håper dere vil dele gleden med oss idet dere ser bildene og hører fra det første av mange møter i den nye kirken i Roseti, Calarasi.

Etter måneder med forberedelser, bygging, maling og ferdigstilling av de siste detaljene var det utrolig oppløftende å se kirken fylt for første gang. Det var omkring 180 mennesker som kom på møtet i kirken den 22. november. Kvelden startet med fellesskap og et lett måltid før vi fortsatte med programmet for kvelden. Jeg har stor tro på at denne kvelden var et innblikk inn i Gud’s gode plan for nærmiljøet her og hans kirke. Som Brad Hayes sa på lørdag kveld: «dette er ny start for kirken i Roseti!» og kvelden ble en ny begynnelse. Atmosfæren var fylt av håp, engasjement og forventning for hva som ligger foran, ikke bare i møtet, men også de kommende ukene. Vi hadde «åpen mikrofon» og inviterte folk til å komme frem og dele deres tanker om hva den nye kirken skal være og hva de lengter etter å se Gud gjøre i Roseti.

Akkurat som et nyfødt barn må tas vare på, og passes på at det får friskt og vokser, er det det vi vil fokusere på som kirkens kropp og menighet fremover. Vi ba for kirken og salvet bygget, samtidig som vi ba og salvet Dan og Kati’s yngste datter til Gud og Hans vilje og kall for henne.

Vi ønsker å takke våre «Make a change» venner i Norge for at de tar så stor del i det som skjer her i Calarasi, Romania. Vi gleder oss til å fortsette å fortelle historier fra alt det Gud gjør i de forskjellige arbeidene i Roseti.

Kirken i Roseti

8. juli 2015Leave a comment

“Outstretched Hands” (OH) i Romania plantet kirken i Roseti i 2009. Det første vi gjorde var å samle barna i nabolaget til barnemøter med sang, undervisning og lek. Dette åpnet dørene for oss til å jobbe med foreldrene deres også, og vi så starten på en menighet.

Frem til 2010 leide vi ulike hus og bygninger hvor vi holdt møtene og samlingene våre. Etter hvert kom ønsket og behovet om å kjøpe en tomt og ha vårt eget lokale. Drømmen ble mulighet gjennom støtten fra våre venner i Norge og samarbeidet med ”Make a Change”.

Kirken i Roseti har vokst så mye at behovet for enda mer plass etter hvert ble ganske tydelig. Make a Change arrangerte Lynda Randle konsert på DFEF sitt Sommerstevne sommeren 2014 og
samlet inn penger til å utvide lokalet vårt. Kirkebygningen er ikke ferdig enda, men vi har møter i den og samles der. Med våres trosøyne ser vi at den blir ferdig og fylles med mennesker.

I 2015 bestemte vi oss for å satse større i Roseti. Som en begynnelse økte vi antall arbeidere til menigheten og vi forbereder oss til å vokse mens vi venter på at lokalet skal bli ferdig. Vi har funnet den fremtidige lederen for kirken og bruker tid sammen med han og gir ledertrening, både til mannen og familien hans.

Vi har også startet et fotballarbeid blant gutter. Hver torsdag går vi rundt å samler inn gutter til bibelstudie og for å spille fotball i sammen. I tillegg har vi også vanlige barnemøter. Vi har flyttet noen av aktivitetene våre til sentrum av landsbyen og til samfunnshuset. Vi var veldig glade da vi så at 125 unger møtte opp til barnemøtet forrige uke. I tillegg til disse aktivitetene har vi startet kvinnemøter der Nora Hayes underviser om det å bli en bedre kone, mor og en «Guds kvinne». Vi har også ukentlige lovsangsmøter.

Vi er nå i full gang med planleggingen av vår neste telt møte kampanje i Roseti. Sist gang vi gjorde det i 2013 hadde vi over 400 personer som møtte opp hver dag. Menneskene i Roseti er veldig åpne for de gode nyhetene om Jesus Kristus.

Vi er så takknemlige for våre venner i Norge som gav oss penger til å bygge en kirke som kan romme alle de som Herren høster inn til sitt rike.

Hope Center April Report

15. april 201524. mai 20151 Comment

April 2015

Kjære venner og Hope Center

: Med Adoptiv mor

: På fanget til Geir Myra

Her ser vi Beinur, en av de mange herlige barn som kommer til Hope Center for å bli med på førskole programmet. Han blir oppdratt av familien til mora som om han var hennes. De er veldig fattige. Adoptiv faren hans er veldig syk med tuberkulose og har ikke håp om å overleve. Han har vært på sykehuset i mange måneder nå. Men i dag sa Beinur begeistrede «Pappa er hjemme fra sykehuset. Han er bedre nå.» Beinur har en stor appetitt for livet og vi har sett han komme langt når det gjelder oppførsel og lydighet. Han er ivrig til å dele det lille han har med venner og familie. Han elsker å elske og bli elsket. En søt liten gutt med mye potensiale. Hans adoptiv mor er bestemt til å oppdra han det best hun kan, til tross for at de har nesten ingen ting. Hun har tro på Gud. For to uker siden vitnet hun om Guds godhet i hennes liv. Gud har helbredet henne fra Tuberkulose og Han holder på å helbrede hennes mann. Han har beskyttet Beinur så han er ikke smittet av sykdommen og Han har skaffet et bedre hus som de kan bo i. Hennes egne ord: «Hvem gjør noe sånn? Bare Gud kan få det til.» Kan dere be for denne familien når dere tenker på dem. Be også at mannen skal bli frelst og helbredet. Og ber at lille Beinur vil se og oppleve Guds hånd i hans liv rett nå i hans unge alder. Ber at Ghiulgean, hans adoptiv mor, fortsetter tilliten til Herren.

I mars fikk Terence, Nelia og Aimee mulighet til å besøke Norge der mange av Hope Center giverne bor. Det var en enorm velsignelse å ha mulighet til å treffe de menneskene som har vært en god del av Hope Center til og med de bor så langt vekke. Vi har nå mulighet til å sette ansikter til navnene som har støttet Hope Center over lengere tid. En gang til har det gått opp for oss hvor velsignet vi er å ha mennesker fra forskjellige hjørner av verden, som støtte arbeide gjennom bønn og penger støtte.

Dere må fortsette å be for barna til Mustafa. Myndighetene har begynt å tenke på å flytte barna vekk. Det vil si å spilte barna og sette de på barnehjemmet.

Et til bønnebegjær er at eieren av tomta på andre siden av veien fra Hope Center (som vi leie nå med planer om å lage en fotballbane) har sagt at han vil gi oss mulighet til å overta hans leasing avtale med ordføreren for tomte for 3000 Euro. Vi må gi han svar innen slutten av april. Før det må vi finne ut mer om avtalen og hva de offentlige kostnadene vil være.

Denne helga, 12. april, er Påske her i Romania. Påske, lik for alle kristne, er en veldig høytid for de Ortodoks Rumener. Det er våres hjertes bønn at den sanne budskap om Jesu død og oppstandelse vil bli klar for alle som feire Påske denne helg. Dere kan også be for det.

Takk en gang til for deres kjærlighet og støtte til Hope Center. Det er en enorm privilegium å være sammen med dere i å dele Jesus Kristus med de som trenger Han så veldig.

Med Stor takknemlighet,

Outstretched Hands Team på Hope Center

Nye kule ting

10. april 201524. mai 2015Leave a comment

Hallo alle sammen! Jeg savner dere, og vil bare si noe om dere nordmenn. I tillegg til at dere er veldig høye og blonde så ser jeg at dere er veldig ydmyke, fantastiske og masse andre ting. Jeg takker Gud for den muligheten jeg har fått til å møte så mange nordmenn. Det er en stor velsignelse for meg!

Jeg vil fortelle dere noen kule ting som skjer i livet mitt akkurat nå. Først av alt så vil jeg takke Gud for at min bror er hjemme igjen fra Spania. Ikke bare det, men at han faktisk bryr seg om og jobber med oss i calarasi. Min bror har en veldig trøblete fortid, masse narkortika og slikt, så det er en av grunnene til at jeg er glad. I mer enn en måned nå har han vært veldig hjelpsom for oss, og vi har vært veldig hjelpsomme for han også. Han elsker det vi gjør og ønsker å gjøre det samme en gang. Men akkurat nå så er det viktig for han å virkelig møte Jesus og ikke havne tilbake i sin gamle livsstil. Så jeg håper dere kan be masse for det, jeg elsker virkelig min bror og ville elsket å kunne tjene Gud samen med han i fremtiden.

En annen ting som skjer i mitt liv er at en gutt fra håpsenteret. Først så likte jeg ham ikke siden han skapte så mye bråk og jeg måtte snakke til han og be for han og slikt. Jeg tenkte på han som et mørkt skip på e måte. Men plutselig så åpnet Gud øynene for han og jeg hadde masse kjærlighet for han og jeg har bedt for han. En dag når jeg klippet håret hans, gitt han en dusj og satt å lekte med han kom jeg på at han kunne vært med meg til mitt hus. Det gjorde vi og hadde det kjempe morro den dagen, en veldig spesiell gutt for meg. Hans navn er Beinur og de biologiske foreldrene hans forlot han etter at han ble født og ei dame tok han og tar vare på han. Det et mye jeg kunne ha sagt om han. I går for eksempel var det noen som gav han sjokolade, Carmen spurte om han ville ta med alt hjem eller dele med alle på håpsenteret. Og han sa: «jeg vil dele med alle vennen mine».

I det siste så snakker jeg fra efeserne til ungene i Caramidari:

La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus! (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭29-32‬ NB)

Så jeg spurte om han ville gi noe til alle barna og de vil gi han en stor klem. Så spurte jeg ungene om å si noe fint til Beinur og det ble et veldig kult øyeblikk.